«Vårt språk mangler karakteristikker som kan dosere graden av virkelighet, som kan definere dens tetthet. La oss si det uten omsvøp og forbehold: denne bydels ulykke er at her blir intet omsatt i handling, intet når sin endelige form, alle påbegynte bevegelser blir hengende i luften, alle gester mister for tidlig sin kraft og kommer ikke forbi et bestemt dødpunkt. Vi har allerede merket oss den ødsle overdådighet av intensjoner, planer og forhåpninger som er karakteristisk for bydelen. I virkeligheten er det ikke annet enn en gjæring av ønsker, vekket for tidlig og derfor kraftløse og tomme. I den altfor lette atmosfæren setter hvert minste ønske, hvert tilfeldig innfall knopp og vokser til et tomt, oppblåst bilde; en lett, grå vegetasjon av loddent ugress og farveløse, lurvete valmuer gror opp av luftspeilingenes og hasjisjens vektløse vev. Over hele kvarteret svever det late og promiskuøse fludium av synd og røk, hus og mennesker synes noen ganger som om de skjelver i sine feberhete kropper, som om den får gåsehud av sine deliriske drømmer. Ingen steder føler vi oss så truet av muligheter som her, så skremt av fullbyrdelsens nærhet, så bleke og avmektige av virkeliggjørelsens vellystige spenning. Men lenger kommer det heller ikke.»
Fra Bruno Schultz' "Krokodillegaten", oversatt av Trygve Greiff og Martin Nag
Stillbilde fra animatørbrødrene Quays «Street of Crocodiles».
